Treningsleir i Goch

Brukervurdering: / 3
DårligBest 

 

ØHILs treningsleir til Goch var av den aller beste sorten. Fine baner, fantastisk vær, fine rom, bra sted og en fin liten by. La oss begynne med å anbefale dette stedet på det aller varmeste!

 

Det vi aller mest trengte nå var en god ukes trening sammen. Dette ville jo ikke bare øke samspillet vårt, men også sette fart i det sosiale livet innad i ØHILs a-lag. Og gode treninger fikk vi som sagt. To treninger om dagen. Mengder med god og riktig trening satt sammen av vårt nye fantastiske trenerteam. Riktignok var noen av de påmeldte ikke til stede ved ankomst. Noen skader og i tillegg noen som måtte prioritere skole gjorde at vi ikke var alle mann alle, men alikevel 18 stykker på plass allerede første dagen. Og flere skulle komme til.

Busstur til Tyskland
For tredje dagen skulle våre siste fem lagkamerater komme for å slutte seg til oss. Turen ned for de ble jo ikke helt som ventet. Flyet på Torp ble avlyst når gutta satt og ventet på å gå ombord i flyet! En lang historie gjør vi noe kortere her. Det ble busstur ned til Tyskland i stedet, og etter nesten 20 timer i buss var gutta på plass. Dritsugne på en treningsøkt! Og det fikk de!

Punch på treninga
For når gutta kom til treningsfeltet ble det fart i sakene! Med Mads, Berntzen, Atle Haug, Stenvik og Brualøkken på plass ble det fartt i andres bein også! Samtlige på feltet klinte til det de hadde og sjelden har man sett en trening med bedre innsats. Og vi skal gi vår tidligere sisteskanse "Bonden" mye av æren for det. For snakk om å komme tilbake til "klubben i sitt hjerte" og kommandere fra første sekund. Roar fikk så øra hang, Tom likeså. Her skal det da tas i!!!

Doggies er digg dagen derpå!
Noen av gutta gikk på en smell samme kvelden, og ettersom de valgte å kjøre eget løp den kvelden fikk de også et eget opplegg på neste dags morgentrening! Noe slitne karer fikk doggies i gave av trenerteamet i en halvtimes tid. Og da var egentlig ikke det mer å snakke om. De tok straffen på strak arm, om muligens litt uggene, alle sammen.

Kamp. Og ømme lår. Eller?
Mandag var det duket for match mot Gimletroll fra Sørlandet/Kristiansand. Med mye mengdetrening i beina var det ikke så mye vi ventet oss av resultater. Men gutta klinte til, og stive og pumpa lår og leggger ble temaet denne dagen. Og ikke bare for at det var tungt! Neida. Her kommer Tors lår inn i bildet. Bokstavelig talt. De lårene blir nemlig godt og vel observert og lagt merke til av én spesiell person. Kampen taper vi 2-0, vi har noen sjanser og sånn er det.

Byvandring, og sannhetsserum!
Senere mandag er det klart for vår fellestur på byen i Goch. Forresten sier Simen at han aldri har følt seg så hjemme som nå. "Alle har jo sagt at jeg kommer fra Gokk, og nå er jeg jo her!". Jo jo. Godt og vel på plass i en av våre tyske venners pub forteller altså vår venn fra klubben Gimletroll hva han synes om Tors lår. Ord fra en sann beundrer av vakker muskulatur renner ut av hans munn! Han forteller altså at han har sittet på sidelinjen gjennom hele første omgang og kikket på Tors lår og blitt mektig imponert! "Steike for noen lår du har!" ralles det med bløde konsonanter. Og han benytter altså anledningen, ved en bardisk, lettere bedugget, å fortelle Tor dette over en øl ... Jaaaa ... 

"Det du seie e' du sjølv!"
Vår gode venn, som spiller venstreback/-kant, fra Vestlandet drar i gang en voldsom og høylytt allsang på vår lille bierstube denne sene kvelden! Dvs. Han synger da visserlig helt alene? Eller? Gutten drar et par velkjente fotballsanger, toneleiet er vel ikke helt feil, men sangene er lettere omgjorte sanger om Gimletroll og de ljomer ut over baren! Innholdet er litt om hva han mener er deres legning, og at det de sier er de selv osv. Svarte! Hva gir de unga sine der borte!?

Men altså, mye skjedde. Alt fortelles ikke her. Vi kom oss hjem alle mann. Man må vel være i det gode selskap for å oppleve historiene. Men noen bilder får dere se! Klikk dere igjennom noe av det vi gjorde i Goch, Tyskland (og litt i Nederland):